The Sane Insanity

Onsdag var min siste dag som leder for BLAK og det var både vemodig og spesielt å gå av... På mange måter var det deilig å slippe det ansvaret, men på den andre side har jeg brukt mye tid på koret, så da er det rart å "gi slipp". Men jeg skal ikke klage - det har vært utrolig gøy og en erfaring jeg ikke ville vært foruten..

Uansett - måtte bare skrive dette som en unnskyldning for å nevne min favoritt-vokalgruppe: The King's Singers. Dette er en gruppe med et endeløst repertoar, så jeg har kanskje bare hørt noen få prosent av alt de har laget gjennom over 40 år, men det jeg har hørt: Å HERRE...!!! Fantastiske harmonier, utrolige stemmer, nydelige arrangementer og ikke minst et ekstremt variert reportoar. Noe for enhver smak... MÅ høres av alle som liker vokal-musikk!

Denne artikkelen er ganske hjerteskjærende, men saken illustrerer på en veldig god måte den største feilen Bush-administrasjonen har gjort i post-krigstiden i Irak. Det burde jo være ganske innlysende for de fleste at å sette soldater til å gjøre en jobb de ikke er trenet til, i en krigssone de ikke er forberedt på, kun kan ende i forferdelse. Og de verste spådommene har slått til - Irak har blitt redusert til en "failed state," der religiøse fraksjoner kjemper seg i mellom, internt og mot de amerikanske okkupantene. Shia- og sunni-muslimer sloss på livet for å få herredømme over Baghdad, religiøse ledere styrer personlige milits-grupper i en krig om byens gater, og politistyrker og amerikanske soldater kjemper en håpløs kamp mot en usynlig fiende.

I den amerikanske kongressen har antikrigs-representanter og senatorer fra begge partier funnet sammen for å sette seg imot president Bush's plan om å sende ytterligere 21.000 soldater til Irak. En stor majoritet har nå funnet ut at presidenten ikke har en god nok plan for situasjonen, og forsøker med forskjellige resolusjoner å vingeklippe hans makt, men hittil har ingen skrevet én som er god nok til å samle nok støtte til å stoppe planene. At demokratene har vært mot krigen og dens utførelse er ingen overraskelse for Bush, men den økende motstanden blandt hans partifeller er en ny opplevelse for presidenten som de første seks årene nøt godt av en republikansk majoritet som ikke gjorde sin jobb med å kontrollere presidenten. Den nye demokratiske majoriteten har allerede gjort det klart at de vil starte etterforskninger på flere av de mest kontroversielle avgjørelsene som har blitt tatt de siste årene, og blandt dem er det saker der presidenten vissnok har gått på tvers av/omgått/ignorert lover som har blitt vedtatt i Kongressen. Man har basert seg på legale tolkninger som har hevdet at presidenten i sin (uendelige?) Krig mot Terror kan overprøve lover som begrenser hans makt, men dette er enormt kontroversielle avgjørelser. Det blir spennende å se hva som vil skje i fremtiden, men det er mange som peker på at den allerede aktive valgkampen for presidentnominasjonen kan påvirke de mange senatorene som er erklærte og mulige kandidater i deres avgjørelser. Det er også mange senatorer, spesielt republikanske, som står på (gjen)valg i 2008, og dette vil nok ha endel å si på avgjørelsene.

IPCC kommer i disse dager ut med sin nye hovedrapport om klimaendringene vi står ovenfor. Panelet har møtt kritikk før, fra begge sider av klima-debatten. Miljøforkjempere mener rapporten ikke går langt nok i sine beregninger og peker på at når så mange stemmer skal bli hørt og respektert, vannes rapporten ut til en tynn suppe. Motstandere (som det HELDIGVIS blir bare færre av...) hevder at forskere som nekter for at det eksisterer menneskeskapt miljøforurensing ikke har blitt hørt i utformingen av rapporten, og at dette er argument for at man ikke skal ta den så alvorlig - den er jo ikke "gyldig" i så måte. Jeg skal ikke her gå inn på hvem som har rett om hva, men må jo påpeke at det kun er en veldig liten gruppe forskere som fremdeles ikke "tror på" de menneskeskapte miljøendringene... Det er selvfølgelig helt legitimt å tro på sine egne argumenter, men med den overveldende majoriteten i forskningsmiljøer og akademia som nå godtar klimatrusselen som en reel fare, er det litt vanskelig å ta dem helt seriøst.

På den politiske arena (ja, jeg klarer ikke unngå å kommentere det kort...) er det nå oppstått en uvanlig situasjon: FrP i Norge har en VERRE politikk enn George W. Bush! Hvordan i svarte skjedde dette!? Poenget mitt er kun at selv W. har innsett at noe må gjøres med miljøpolitikken,-det har enda ikke FrP. De gjemmer seg fremdeles bak mantraet om at "man må lytte til forskerne, men ta dem med en klype salt." Nå skal det sies at så langt har Bush kun kommet med store ord og få handlinger, men han har ihvertfall endret retorikken...

Jeg har ungått å ta opp den kaotiske Valla-saken så langt, men det er ikke fordi den er uinteressant. Det er heller ikke fordi den er uviktig. Det er kun fordi det ikke har vært særlig mye annet å lese om i de siste ukene, og jeg begynner å bli lei. Det er en alvorlig sak, og både Valla selv, LO og AP har behandlet saken dårlig, men det har vært tendenser til heksejakt til tider... Med Tore Tønne-saken i bakhodet håper jeg norske medier ser hvor grensene går klarere enn i 2002.

Om jeg skal si noen få ord om saken (når jeg nå tar den opp...) så føler jeg ikke at det største problemet er Valla og hennes forhold til, og behandling av Yssen - selv om det er ille nok og gir et bilde av en person med litt for mye makt og litt for lite forståelse. Hennes totale mangel på evner til å ta selvkritikk er litt skremmende, men det er LO som har valgt henne til leder, og det er de som må leve med henne... Nei, det største problemet mitt med Valla (og indirekte, AP) er de mange (skjulte og åpne) bindingene mellom en mektig interesse-organisasjon og et politisk parti. At en LO-leder skal ha veto-makt over en regjering, slik man har nå, er både skremmende og direkte farlig for demokratiet. Dette går ikke på person, men på politikk. LO representerer sær-interesser, interesser som i mange saker går på tvers av resten av Norge - hvordan kan en regjering, en utøvende makt, la seg lede av disse sær-interessene, er beyond my comprehension. Jeg SKJØNNER ikke at man kan tolerere noe slikt i dagens samfunn!!!!

USA er i den merkelige situasjonen at den sittende presidenten allerede nå, to år før han går av, har gjort seg selv farlig irrelevant ("lame duck," som de kaller det i USA) Folk stoler ikke på ham, støtter ikke politikken han står for og ønsker seg heller en Demokrat som president. Det er nok mange grunner til at Bush har havnet i denne situasjonen, men den mest åpenbare grunnen er Irak-krisen. Situasjonen der har stødig blitt verre siden invasjonen i 2oo3, mens Bush-administrasjonen har nektet å innrømme feil og stått på en strategi som åpenbart ikke har fungert...

Samtidig er president-valgkampen allerede godt igang, og begge partier stiller en rekke tungvektere som kandidater. Disse godt synlige kandidatene tar nok mye av luften ut av Bush, som står i fare for å gå inn i historien som en av USA's dårligste presidenter. Det er ikke noe særlig å skryte av for en president som tok over et sterkt og solid USA i 2001.

Nok et steg for en fredelig løsning i Nord-Irland er tatt, og håpet om fred skinner stadig sterkere i en av de gamle konfliktene i Europa. Det må feires med en kopp te.

Her hjemme på bjerget er desverre mye ved det samme: FrP fortsetter sin lefling med folks fremmedfrykt... Det er jo snart valgkamp.